Hvis du noen gang har sett et kvadratisk rutenett der du må finne tall i stigende rekkefølge så raskt som mulig, var det sannsynligvis en Schulte-tabell. Ved første øyekast virker den svært enkel, men bak det enkle ytre skjuler det seg en metode som har vært brukt i flere tiår innen psykologi og utdanning. Historien om tabellen begynner på midten av 1900-tallet — med et vitenskapelig eksperiment som førte til at den spredte seg over hele verden.
Det kan hende at det ved første øyekast ikke virker som et spill i vanlig forstand — ingen grafikk, ingen regler, ingen motstandere. Bare et rutenett og tall. Men det er nettopp i denne enkelheten at styrken ligger. Schulte-tabellen har for lengst blitt en del av logiske spill og regnes med god grunn som en av de mest effektive øvelsene for å trene oppmerksomhet. For å forstå verdien, må vi gå tilbake til starten.
Historien om Schulte-tabellen
Schulte-tabellen ble første gang foreslått i 1962 av den tyske psykiateren og psykologen Walter Schulte. Han ble født i 1910 i Frankfurt am Main og studerte medisin ved universitetet i hjembyen. Allerede i 1934 forsvarte han sin doktorgradsavhandling, og fortsatte deretter sitt vitenskapelige arbeid under ledelse av Hans Berger — pioneren innen elektroencefalografi. Han jobbet i Jena, Wefil og Gütersloh, hvor han hadde lederstillinger ved psykiatriske institusjoner.
På 1960-tallet ble Schulte professor og ledet den nevrologiske universitetsklinikken i Tübingen. Fra 1965 til 1967 ledet han den tyske seksjonen av Den internasjonale ligaen mot epilepsi (ILAE), og i 1968 ble han valgt inn som medlem av Leopoldina — Tysklands eldste vitenskapsakademi.
Tabellen ble opprinnelig utviklet som et psykologisk testverktøy — ikke som et spill, men for å undersøke pasienters evne til å opprettholde oppmerksomhet. Metoden viste seg å være enkel, visuell og effektiv for å måle konsentrasjonsnivå, selv ved tretthet.
De første publikasjonene som beskrev Schultes metode dukket opp på 1960-tallet i det tyske akademiske miljøet. Øvelsen spredte seg raskt til klinikker, hvor den ble brukt som en del av kognitiv diagnostikk. Senere fattet også pedagoger og spesialister innen psykolingvistikk interesse. De oppdaget at regelmessig trening med Schulte-tabellen hadde en positiv effekt på evnen til rask tekstforståelse — særlig hos barn og unge med lærevansker.
Etter hvert ble Schulte-tabellen tatt i bruk utenfor det vitenskapelige miljøet og ble vanlig både i undervisning og i hverdagslige situasjoner. Den ble brukt av lærere i skoler og av øyeleger — blant annet til trening av sidesyn. Den fikk spesielt stor utbredelse i hurtiglesekurs: tabellen ble et grunnverktøy for å trene øynene til å lese tekst i blokker, og ikke bokstav for bokstav. I tillegg ble den brukt som et raskt verktøy for å vurdere nåværende oppmerksomhetsnivå — for eksempel før undervisning eller krevende mentale oppgaver.
Gjennom årene har Schulte-tabellen ikke bare beholdt sin relevans, men også blitt digitalt tilpasset på mange måter. Allerede på 1990-tallet kom de første dataversjonene — med mulighet til å velge størrelsen på rutenettet og angi tidsgrenser. I dag er slike øvelser tilgjengelige på smarttelefoner og nettbrett: i tillegg til tall finnes det tabeller med bokstaver, symboler og farger, samt ulike vanskelighetsgrader.
Interessante fakta
- I enkelte skoler i Tyskland brukes Schulte-tabellen før prøver eller ved starten av en undervisningsøkt — som en rask måte å aktivere oppmerksomheten og fokusere. En slik kort oppvarming hjelper elevene å komme raskere i arbeidsmodus.
- Populariteten til Schulte-tabellen har inspirert entusiaster til å arrangere uoffisielle hurtighetskonkurranser. Noen deltakere fullfører det klassiske 5×5-rutenettet på under 5 sekunder — det finnes videoer på nettet som viser slike resultater, selv om det ikke finnes offisielle rekorder.
- Schulte-tabellen brukes ofte i hurtiglesekurs. Ifølge erfaringer fra undervisere kan 10–15 minutter daglig trening i løpet av 2–3 uker gi merkbar økning i lesefarten — i gjennomsnitt med 20–30 %. Selv om tallene ikke er vitenskapelig dokumentert, har metodens effektivitet blitt bekreftet mange ganger i praksis.
- Også militære institusjoner har vist interesse for Schulte-tabellen. I flere land brukes den i utvelgelsestester for piloter og flygeledere — yrker som krever rask oppmerksomhetsveksling og visuell informasjonsbehandling.
- Det finnes ulike varianter av Schulte-tabellen, og hver av dem er rettet mot utvikling av spesifikke kognitive ferdigheter. For eksempel inkluderer Gorbov–Schulte-varianten vekslende røde og svarte tall — noe som krever kontinuerlig skifte av oppmerksomhet mellom farger. I en annen versjon erstattes tallene med bokstaver — dette formatet er spesielt nyttig for å trene hukommelse og visuell persepsjon. En tredje type bruker fargede ruter, som øker belastningen på konsentrasjonen og gjør oppgaven mer dynamisk.
Med tiden har Schulte-tabellen blitt en klassiker blant øvelser for oppmerksomhet. Formatet trenger ingen forklaring — ett blikk er nok til å forstå prinsippet. Det er et sjeldent tilfelle der form og funksjon harmonerer så godt. Hemmeligheten bak populariteten ligger ikke bare i enkelheten, men også i den reelle nytten. Den hjelper deg å fokusere før en oppgave, redusere mentalt stress eller raskt bytte mellom aktiviteter. Bare noen få minutter om dagen — og oppmerksomheten din blir merkbart skarpere. Prøv selv — gratis og uten registrering!