Nonogram — er et logisk puslespill som også er kjent under navnene Picross, Griddlers, Hanjie og Japanese Crosswords. I motsetning til klassiske kryssord er det ikke et ord som er skjult, men et bilde — fra et enkelt mønster til en piksel-scene — som spilleren avslører ved å fylle ruter basert på tallhint. Spillet fenger fordi enkle tall gradvis forvandles til et meningsfullt visuelt resultat under løsningen.
Nonogrammer krever ikke kunnskap om språk eller kulturelle kontekster — det er et språk-uavhengig puslespill som er forståelig for alle som kjenner tall. Takket være denne universaliteten har Nonogrammer fått en spesiell plass i logiske spill og blitt en internasjonal suksess, sammenlignbar i popularitet med sudoku og klassiske kryssord. Etter å ha dukket opp på slutten av 1980-tallet, vant de raskt tilhengere over hele verden og ble en fast del av puslespillkulturen.
Historien om Nonogram
Puslespillets opprinnelse i Japan
Nonogrammer oppstod relativt nylig — på slutten av 1980-tallet i Japan. To personer hevder uavhengig av hverandre å ha oppfunnet dette puslespillet. Den første var den japanske grafiske redaktøren Non Ishida (石田 のん), som i 1987 deltok i en uvanlig konkurranse i Tokyo om det beste bildet skapt ved hjelp av vinduene i en skyskraper. I sitt arbeid «tegnet» Ishida et bilde ved å slå lysene i bygningens vinduer av og på, og hun vant førsteplassen. Denne seieren inspirerte henne til ideen om et logisk spill: hun innså at et lignende prinsipp kunne brukes på papir ved å fylle kvadrater i et rutenett. Allerede i 1988 publiserte Ishida de tre første puslespillene av denne typen under navnet Window Art Puzzles.
Nesten samtidig utviklet den profesjonelle puslespillforfatteren Tetsuya Nishio (西尾 徹也) sin egen variant av den samme ideen. Nishio publiserte sine første oppgaver i et annet tidsskrift og kalte dem お絵かきロジック (Oekaki Logic) — som kan oversettes til «tegne med logikk» eller «logisk bilde». Hans versjon fikk også utbredelse i japansk presse og fikk raskt sin plass i den gryende sjangeren. Navnet som Nishio foreslo, festet seg i Japan og brukes fortsatt i enkelte spesialiserte publikasjoner. Slik dukket de første Nonogrammene (den gang under ulike navn) opp på sidene i japanske trykte medier.
De første skrittene og spredningen
I begynnelsen fikk de nye puslespillene ikke umiddelbart stor oppmerksomhet i hjemlandet. Reglene skilte seg fra vanlige oppgaver, og ikke alle forstod hvordan de skulle løses. Snart hjalp imidlertid en gunstig tilfeldighet Nonogram ut på verdensscenen. I 1989 introduserte Non Ishida puslespillene sine for den britiske entusiasten James Dalgety — en samler og forsker på logiske spill. Dalgety så potensialet i spillet og inngikk en avtale med Ishida om å fremme puslespillet utenfor Japan.
Det var James Dalgety som fant opp navnet Nonogram for det nye puslespillet — ved å kombinere forfatterens kallenavn Non og en del av ordet diagram (med hentydning til en tegning eller et skjema). I 1990 overtalte han den innflytelsesrike britiske avisen The Daily Telegraph til å publisere disse puslespillene regelmessig. Fra sommeren 1990 begynte Nonogrammer å bli trykket ukentlig i søndagsutgaven — The Sunday Telegraph. Dette var den første regelmessige publiseringen av Nonogrammer i pressen i verden og markerte begynnelsen på spillets internasjonale popularitet.
Verdensomspennende anerkjennelse på 1990-tallet
Takket være britisk presse ble de japanske «tegne-med-tall»-oppgavene kjent over hele verden. Allerede i 1993 vendte puslespillet tilbake til hjemlandet i triumf: en av Japans største aviser, 毎日新聞 (The Mainichi Shimbun), inspirert av suksessen i England, begynte å publisere Nonogrammer på sine sider. I samme år ga Ishida ut den første Nonogramboken i Japan, mens forlaget Pan Books i Storbritannia publiserte The Sunday Telegraph Book of Nonograms, en samling puslespill fra avisen.
I de påfølgende årene økte spillets popularitet raskt: allerede i 1995 ble den fjerde Nonogramsamlingen fra The Sunday Telegraph utgitt, og oppgavene selv begynte å bli trykket i blader og aviser over hele verden. Det dukket opp magasinserier som var helt viet til dette japanske puslespillet.
I Japan begynte store forlag som Gakken og Sekaibunkasha å gi ut spesialiserte magasiner viet til disse puslespillene, noe som bidro sterkt til økt interesse for sjangeren i landet. Etter hvert begynte utenlandske selskaper å kjøpe rettigheter til publisering av japansk materiale, og Nonogrammer begynte å dukke opp i mange forskjellige formater — fra avisspalter til fullverdige magasiner og samlinger.
I første halvdel av 1990-tallet begynte disse puslespillene å bli utgitt i Nederland, Sverige, USA, Sør-Afrika og andre land. Mot slutten av tiåret hadde utbredelsen vokst betraktelig: i 1997 begynte det israelske selskapet Nikoli Rosh å gi ut Nonogrammer i Midtøsten. Omtrent på samme tid begynte publikasjoner med disse oppgavene å dukke opp i Brasil, Polen, Tsjekkia, Sør-Korea og Australia. Utvidelsen ble ledsaget av økende opplag og fremveksten av nye formater, noe som endelig befestet Nonogram som et internasjonalt logisk spill.
En av de viktige milepælene i populariseringen var spillindustrien. I 1995 ga Nintendo ut flere videospill i Japan i Picross-serien (forkortelse for «picture crossword»), der prinsippet med Nonogram ble brukt. Det mest kjente var Mario’s Picross for den bærbare Game Boy-konsollen — det eneste i serien som på den tiden ble utgitt utenfor Japan, i USA. På denne måten ble millioner av spillere kjent med det nye puslespillet gjennom videospill.
Etter Nintendo tok også andre opp ideen: det dukket opp elektroniske lommepuslespill og til og med arkademaskiner. I 1996 ble arkadespillet Logic Pro utgitt i Japan, helt basert på løsning av Nonogrammer, og året etter — oppfølgeren. Disse maskinene ble en del av spillhistorien (i dag emuleres de via MAME som eksempler på retrospill). Mot slutten av 1990-tallet hadde Nonogrammer endelig befestet sin status som en internasjonal suksess.
Nonogram i det nye årtusenet
I 1998 bestemte den britiske avisen The Sunday Telegraph seg for å arrangere en konkurranse blant leserne om et nytt navn for det populære puslespillet. Dette var nødvendig fordi avisens samarbeid med Non Ishida da var avsluttet, og det var behov for et eget merkenavn. Ordet Griddler («rutenett») vant, og brukes siden da i England sammen med betegnelsen Nonogram.
I 1999 lanserte den kjente puslespillutgiveren Puzzler Media (tidligere BEAP) i Storbritannia to periodiske magasiner med disse oppgavene under det japanske navnet Hanjie (判じ絵) — som kan oversettes til «bedømme etter bildet». Det ble gitt ut egne utgaver av Hanjie med små puslespill og Super Hanjie med store, detaljerte bilder. Samme år begynte egne magasinserier med japanske kryssord å komme ut i Nederland og flere andre europeiske land.
Begynnelsen av 2000-tallet ble preget av enda større vekst i popularitet. De første regelmessige månedlige utgavene som var fullstendig viet til Nonogrammer, dukket opp: i 2000 ble det britiske magasinet Tsunami den første månedlige samlingen av japanske kryssord. I USA ga forlaget Sterling Publishing ut to bøker med Nonogrammer — Perplexing Pixel Puzzles og Mind Sharpening Pixel Puzzles. Samme år startet Nederland magasinet Japanse Puzzels XXL, som tilbød spesielt store puslespill.
Ved årtusenskiftet hadde Nonogram utviklet seg fra en nisjeinteresse til en etablert del av den globale logiske spillkulturen. Innen 2001 ble spesialutgaver med Nonogrammer utgitt i Frankrike, Finland og Ungarn. I disse landene ble egne faste serier lansert, utformet etter lokale tradisjoner for presentasjon av logiske spill: i Frankrike ble det lagt vekt på elegant rutenettdesign og den visuelle helheten i tegningene, mens i Finland ble oppgavene tydelig delt inn etter vanskelighetsnivå, noe som gjorde læringen spesielt systematisk.
Samtidig fikk Nonogrammer stadig større plass i samlingsmagasiner med blandede puslespill i mange land. I Italia og Spania begynte Nonogrammer å bli tatt inn i logiske spill-seksjoner ved siden av sudoku, som et visuelt alternativ til talloppgaver. I Russland og Øst-Europa dukket de opp som japanske kryssord i avisbilag, tematiske ukeblader og spesialutgaver med logiske spill, der de raskt fikk en fast plass.
I mange publikasjoner ble Nonogram en fast spalte, noen ganger til og med fremhevet på forsiden som hovedelement. Takket være dette formatet fikk spillet en andre bølge av utbredelse — gjennom lesere som opprinnelig ikke var kjent med japanske puslespill, men som ble interessert i dem i sammenheng med mer velkjente oppgaver. Som resultat av denne spredningen befestet Nonogram seg som et av de ledende logiske spillene tidlig på 2000-tallet.
Klubber og fellesskap for løsningsentusiaster utviklet seg sterkt. I Japan og Storbritannia begynte interessegrupper å dannes, hvor deltakerne diskuterte strategier, delte favorittutgaver, deltok i hurtigløsningskonkurranser eller laget egne amatørbulletiner. Lignende former eksisterte i Tyskland, Tsjekkia og Finland. Oppgavesamlinger fra slike møter kom noen ganger i kommersielt salg, og i enkelte land ble de til og med grunnlaget for egne forfattermagasiner.
Siden begynnelsen av 2000-tallet har Nonogram blitt brukt stadig mer i utdanning som et middel til å utvikle logisk tenkning og oppmerksomhet. Lærere i matematikk og informatikk tok dem inn i undervisningen, særlig når de underviste i emner relatert til algoritmer, koordinatsystem og binær logikk. I noen land — for eksempel Nederland, Finland og Israel — ble det laget spesielle arbeidshefter tilpasset skoleprogrammer. Denne tilnærmingen utvidet ikke bare puslespillets publikum, men ga det også en ekstra utdanningsstatus.
Med tiden utviklet det seg en hel gruppe beslektede spill ut fra det klassiske svart-hvite Nonogrammet. I tillegg til fargeversjoner kom diagonale Nonogrammer, trekantede og sekskantede rutenett samt puslespill med asymmetriske regler. Noen av dem innebærer at deler av ledetrådene er skjult eller bare gis underveis i spillet. Slike variasjoner utvider sjangeren og gir mulighet for å bruke mer komplekse resonnementmetoder, noe som gjør spillet interessant selv for erfarne løsere.
I dag er Nonogrammer en integrert del av den globale spillkulturen: spesielle eller blandede utgaver med disse puslespillene publiseres jevnlig i mer enn 35 land, inkludert Japan, USA, Storbritannia, Tyskland, Russland og mange andre. Bare i Japan finnes det i dag mer enn ti ulike magasiner som er fullstendig viet til dette puslespillet, i tillegg til tallrike bøker og elektroniske apper. Nonogrammer har med suksess flyttet fra avissider til datamaskiner og mobile enheter: det finnes hundrevis av nettplattformer og apper hvor millioner av brukere løser disse oppgavene hver dag. Dermed har Nonogram på noen tiår gått fra å være en lokal kuriositet til å bli et anerkjent internasjonalt fenomen innen intellektuelle spill.
Interessante fakta om Nonogram
- Første offentlige puslespill — på en skyskraper. Det første Nonogrammet som ble vist for allmennheten, var en lysinstallasjon på en bygning. I Window Art-konkurransen i 1987 «fortalte» Non Ishida gjennom vinduene legenden om bambuskutteren — en gammel japansk myte. Lysene dannet et bilde på fasaden til skyskraperen, som i praksis ble prototypen til det moderne Nonogram. Denne opprinnelseshistorien gjør Nonogram unikt blant puslespill.
- Det første elektroniske Nonogrammet kom på japanske hjemmedatamaskiner NEC PC-9800. Lenge før Mario’s Picross fantes det i Japan tidlig på 1990-tallet dataversjoner av Nonogrammer for NEC PC-9800-systemer — populære japanske PC-er. Disse programmene var lite kjent utenfor landet, men de la grunnlaget for grensesnitt og logikk i fremtidige versjoner.
- Det største trykte Nonogrammet var på mer enn 300×300 ruter. Noen entusiaster og forlag laget gigantiske Nonogrammer — i praksis i plakatformat. For eksempel publiserte selskapet Conceptis i et spesialnummer en oppgave på 320×320 ruter, som var ment å løses i deler.
- Nonogram studeres i sammenheng med NP-fullstendighet i beregningskompleksitetsteorien. Fra et logisk synspunkt tilhører løseligheten av et generelt Nonogram (av vilkårlig størrelse) klassen av NP-fullstendige problemer — altså teoretisk vanskelige å beregne. Dette gjør Nonogram ikke bare underholdende, men også akademisk interessant innen algoritmer og kunstig intelligens.
- Alternative navn. I ulike land er Nonogram kjent under lokale navn som reflekterer både språklige særtrekk og kulturelle assosiasjoner. I russisktalende miljø kalles de ofte japanske kryssord, og fremhever dermed opprinnelseslandet. I den engelskspråklige verden er, i tillegg til den generelle betegnelsen Nonogram, varianter som Griddlers (i Storbritannia) og Hanjie utbredt. Japanske forfattere bruker ofte navnet お絵かきパズル (Oekaki Pazuru) — «tegnepuslespill». Også betegnelser som Paint by Numbers (i engelskspråklige land, men sjeldnere på grunn av forveksling med malebøker), Picross (Nintendo-varemerke), Picture Logic, Logic Art, Pic-a-Pix og andre forekommer. Dette mangfoldet av navn gjenspeiler puslespillets brede geografiske spredning og kulturelle tilpasning.
- Det finnes fargede Nonogrammer. De fleste klassiske Nonogrammer er svart-hvite, men det finnes en egen sjanger — fargede Nonogrammer, der hver ledetråd har sin egen farge, og rutene fylles ut tilsvarende. Dette gjør logikken mer komplisert, da man må ta hensyn til rekkefølgen av fargede grupper og skilletegn mellom grupper i ulike farger. Nintendo utviklet aktivt fargeformatet i spillseriene Picross DS, Picross 3D og andre.
- Nonogram er en fast del av programmet i internasjonale puslespillkonkurranser. I verdensmesterskapene i puslespill (World Puzzle Championship) inkluderes denne typen oppgaver ofte i kategorien rutenett-tegninger, der deltakerne konkurrerer i hastighet og nøyaktighet. Enkelte entusiaster setter uoffisielle rekorder ved å løse spesielt store puslespill — for eksempel japanske kryssord på 100×100 eller flere ruter, som tar mange timer å løse. Det finnes også oppgaver med ekstrem vanskelighetsgrad som bare de mest erfarne løserne kan takle. Alt dette bekrefter Nonogrammets status som en seriøs intellektuell utfordring.
Nonogrammets vei er et klart eksempel på hvordan et intellektuelt spill kan bli et globalt kulturelt fenomen. Født av den enkle ideen om «å tegne med logikk», klarte dette puslespillet å overvinne språklige og geografiske barrierer og vinne tilhengere på alle kontinenter. I dag utgis Nonogrammer i magasiner, bøker og elektroniske formater, og de løses av mennesker i alle aldre og yrker. Dette spillet verdsettes fordi det utvikler tenkning, fantasi og utholdenhet, og gir glede av prosessen med å søke og gradvis avsløre et skjult bilde eller mønster. Nonogram har med rette blitt en «levende klassiker» i puslespillverdenen — på linje med kryssord, sudoku og andre tidløse hjerneøvelser.
Når du har forstått reglene i Nonogram, kjenn på rytmen i løsningen og fyll trygt ut den første ruten. Ved første øyekast kan Nonogram virke enkelt, men under løsningen avslører det dybden i logisk analyse, som krever konsentrasjon, nøyaktighet og en systematisk tilnærming. Konsekvent bruk av reglene fører til et nøye avveid resultat som fullfører den logiske resonnementkjeden. Takket være denne kombinasjonen av tilgjengelighet og intellektuell rikdom beholder Nonogram med rette statusen som et klassisk logisk puslespill, der interessen ikke avtar med tiden.