Backgammon online, gratis

Backgammon — er et av de eldste brettspillene i verden, med en historie som strekker seg over flere tusen år. Det kombinerer på en bemerkelsesverdig måte enkelheten i reglene med dybden i strategiske muligheter, noe som har gjort det mulig for spillet å overleve gjennom århundrene og bli populært i mange land. Backgammon skiller seg fra andre logiske spill ved sin sjeldne balanse mellom tilfeldighet, som skyldes terningkastene, og ferdighet, som krever beregning og taktisk tenkning. Takket være dette har spillet fått en spesiell plass i kulturen til mange folk — fra de persiske kongehof til moderne kafeer — og regnes med rette som en av de mest elegante og intellektuelle former for underholdning.

Historien til Backgammon

De tidligste røttene til spillet

Arkeologiske funn viser at forgjengerne til Backgammon eksisterte allerede i oldtiden. I Iran (det gamle Persia) har man funnet spillsett som er rundt fem tusen år gamle — brett med fordypninger og terninger — som tilhørte Jiroft-kulturen. Et av de mulige forbildene til spillet er det kongelige spillet Ur (Royal Game of Ur), som var utbredt i Mesopotamia rundt 2600 f.Kr. Akkurat som Backgammon var det en konkurransepreget kamp som kombinerte flaks og dyktighet, der man brukte brikker og terninger.

Skriftlige kilder fra antikken nevner det romerske spillet Latrunculi, et strategisk spill med brikker, samt det senere bysantinske spillet Tabula, som hadde et brett med 24 punkter og 15 brikker for hver spiller. Allerede den gang var målet med Tabula å flytte sine egne brikker raskest mulig rundt på brettet og fjerne dem før motstanderen — et prinsipp som ligner på moderne Backgammon.

Den persiske legenden om skapelsen av Backgammon

Spillet som ligger nærmest det moderne Backgammon, oppstod i Persia under Sasanide-dynastiet (300–600-tallet e.Kr.). Det persiske navnet på spillet — Nard (نرد) — er en forkortelse av Nardshir, som betyr «den modige Ardashirs spill». Ifølge legenden ble spillet oppfunnet av vesiren Buzurgmehr (بزرگمهر) ved hoffet til kong Khosrow I Anushirvan (خسرو انوشیروان). Det fortelles at Buzurgmehr skapte det nye spillet som et svar på det indiske sjakkspillet, for å vise Persias intellektuelle overlegenhet.

I det episke diktet «Shahnameh» (شاهنامه) av den persiske poeten Ferdowsi (فردوسی) fortelles legenden på en levende måte, og spillets opprinnelse knyttes til den vise vesiren. Selv om det ikke finnes historiske bevis for en bestemt oppfinner, peker legenden på spillets persiske opphav og dets betydning ved de persiske kongelige hoffene.

Spredningen av spillet i Østen og fremveksten av lang og kort Backgammon

Fra Persia spredte Backgammon seg vidt over Midtøsten, Sentral-Asia og videre. Allerede på 600–700-tallet nevnes det i arabiske kilder under navnet «taht-e-nard». Gjennom arabisk innflytelse, som nådde Sicilia, kom spillet til Nord-Afrika og Den iberiske halvøy: det antas at spillet kom til Europa for første gang på 900-tallet under navnet Tables (— «brett»).

Spillet var også kjent i Kina: historiske krøniker nevner shuang-lu (雙陸) — et spill som ligner Backgammon, som ifølge tradisjonen ble oppfunnet i Vest-India og brakt til Kina under Wei-dynastiet (220–265 e.Kr.). På 400–500-tallet ble shuang-lu svært populært og en utbredt form for underholdning. I Japan ble et lignende spill kalt sugoroku (双六) så populært at keiserinne Jitō (持統天皇) i år 689 utstedte et forbud mot det, fordi befolkningen ble for avhengig av pengespill. Disse fakta viser at Backgammon allerede i middelalderen hadde mange lokale varianter og navn.

Backgammon i middelalderens Europa

I Europa var spill som lignet Backgammon kjent som Tables. Den første skriftlige referansen til spillet finnes i et angelsaksisk manuskript fra år 1025 (Codex Exoniensis), hvor det står: «To menn setter seg for å spille Tables ...». På 1000-tallet dukket lignende spill opp i Frankrike under navnet Trictrac, og de ble raskt populære blant adelen og spillentusiaster.

Den franske kong Ludvig IX den Hellige (Louis IX) utstedte i 1254 et dekret som forbød hans hoffmenn å spille pengespill, inkludert Tables. Til tross for forbudene fortsatte spillet å spre seg: i Tyskland stammer de første omtaler fra 1100-tallet, i Island fra 1200-tallet. I Spania viet kong Alfonso X den Vise (Alfonso X de Castilla) i 1283 et eget kapittel i sitt berømte verk «Libro de los Juegos» (Boken om spill) til Tables (Todas Tablas), der han beskrev reglene i detalj.

På 1500-tallet hadde terningspill blitt en del av hverdagslivet over hele Europa. Samtidig fantes det ingen felles regler: hvert land og hver region hadde sine egne varianter. I Frankrike spilte man Trictrac, i Italia Tavole Reale, i Spania Tablas Reales, og i Tyskland Puff. I England brukte man lenge den generelle betegnelsen Tables, og først på begynnelsen av 1600-tallet dukket ordet «Backgammon» opp. Etimologien til navnet er ikke helt sikker: ifølge én teori stammer det fra mellomingelsk back («tilbake») og gamen («spill»), som viser til ideen om å bringe brikkene «hjem»; ifølge en annen teori kommer det fra walisisk bach («liten») og cammaun («kamp»). Uansett ble begrepet brukt for å betegne den «korte» varianten av Backgammon, der man kan slå ut motstanderens brikker.

Fremveksten av lang og kort Backgammon

I middelalderens Russland og nabolandene var spillet kjent under sitt persiske navn Nard. Gjennom Kaukasus og Sentral-Asia kom Backgammon til Georgia (der det fra 1600-tallet ble kalt nardii), og senere til kalmukker og andre folk langs Volga og i Sibir. I Russland og andre tidligere sovjetland ble Backgammon svært populært på 1900-tallet, og det ble et tradisjonelt brettspill, særlig vanlig i bygårder og på feriesteder. Over tid utviklet det seg to hovedversjoner av reglene: lang Backgammon og kort Backgammon.

Lang Backgammon er den eldste varianten, nært beslektet med det gamle persiske Nard. I lang Backgammon starter alle brikkene fra én posisjon («hodet») og beveger seg i samme retning for begge spillere; brikker som blir slått ut, fjernes ikke — et felt med én brikke er utilgjengelig for motstanderen. Denne varianten er populær i Østen og i postsovjetiske land, og regnes ofte som den klassiske formen for Backgammon.

Kort Backgammon er derimot den vestlige varianten, der brikkene er fordelt over brettet fra starten, spillerne beveger seg i motsatt retning, og brikker kan «slås ut» og plasseres på baren (den midtre linjen på brettet). Kort Backgammon ble utbredt i Europa fra 1500-tallet, og på 1600–1700-tallet ble det kjent i Amerika. Begge variantene deler samme grunnstruktur, men har ulike taktiske vektlegginger, og de utviklet seg parallelt i historien.

Utviklingen av spillet i nyere tid

På 1600-tallet gjennomgikk det engelske spillet Tables endringer og ble i praksis til kort Backgammon. Begrepet «Backgammon» ble først nevnt i 1635. Engelske spillere skilte den nye varianten fra den gamle, kjent som Irish (irsk Backgammon), som ble ansett som mer seriøs, men etter hvert fortrengte kort Backgammon forgjengerne. I 1743 ble den første detaljerte avhandlingen som beskrev reglene og strategiene utgitt i London — «A Short Treatise on the Game of Back-Gammon» av Edmond Hoyle (1753, «Kort avhandling om spillet Backgammon»), som fastsatte de grunnleggende reglene for kort Backgammon på den tiden. Interessant nok ble spillet på 1700-tallet populært selv blant geistlige, til tross for kirkens fordømmelse av pengespill.

På 1800-tallet hadde reglene for kort Backgammon nesten fullstendig fått sin moderne form. Midt på århundret ble baren (midtfeltet) for utslåtte brikker mye brukt, og seieren i en kamp kunne være verdt ett, to eller tre poeng: en enkel seier — når spilleren først fjerner alle brikkene sine; gammon — dobbel seier hvis vinneren fjerner alle brikkene mens taperen ikke fjerner noen; og backgammon — trippel seier når vinneren fjerner alle brikkene sine mens motstanderen ikke fjerner noen, og minst én brikke står igjen på baren eller i vinnerens hjem. Dette poengsystemet ble grunnlaget for de moderne reglene for kort Backgammon.

Nyeste endringer — doblingskuben og gjenoppvåkningen av interessen

Den største innovasjonen på 1900-tallet var introduksjonen av doblingskuben. På 1920-tallet ble en spesiell Doubling Cube oppfunnet i spillklubber i New York, med sider merket 2, 4, 8, 16, 32 og 64, som gjorde det mulig å øke innsatsen under spillets gang. Denne kuben gjorde spillet mer komplekst ved å tilføre et element av risikovurdering: nå måtte spilleren ikke bare flytte brikkene dyktig, men også vite når det var riktig tidspunkt å foreslå en dobling av innsatsen, basert på sannsynligheten for seier.

Med fremkomsten av doblingskuben ble Backgammon et mer intellektuelt og spennende spill på et nytt nivå, noe som bidro til økt popularitet blant eliten. På 1960-tallet nådde interessen for spillet et høydepunkt i USA og Europa. En nøkkelfigur i denne gjenoppblomstringen var prins Alexis Obolensky — en etterkommer av russisk adel som bosatte seg i Amerika og ble kjent som «den moderne Backgammons far». I 1963 grunnla han den Internasjonale Backgammonforeningen, utarbeidet enhetlige offisielle regler og organiserte de første store turneringene. I 1964 ble en internasjonal turnering holdt i New York med mange kjendiser, og i 1967 fant det første verdensmesterskapet i Backgammon sted i Las Vegas.

Spillet ble raskt mote: Backgammon ble spilt i private klubber, universiteter og på sosiale sammenkomster. Store selskaper sponset turneringer, og kjente mestere og forfattere av strategibøker dukket opp, noe som styrket Backgammons status som en intellektuell og prestisjefylt form for underholdning.

Ved slutten av 1900-tallet forble Backgammon populært i mange land. I flere land i det østlige Middelhavet regnes Backgammon fortsatt som et nasjonalt spill: i Hellas, Tyrkia, Libanon, Kypros og Israel er det dypt forankret i folkelig kultur. I Storbritannia og USA ble nasjonale Backgammonforbund etablert, som regelmessig arrangerer mesterskap og ligaer.

Siden begynnelsen av 1990-tallet har Backgammon gått inn i den digitale tidsalderen: programvare ble utviklet for å spille mot datamaskiner og analysere partier, og med fremveksten av internett oppstod muligheten til å spille på nettet mot motstandere fra hele verden. Dermed har dette eldgamle spillet klart å tilpasse seg nye tider og teknologier uten å miste sin intellektuelle tiltrekningskraft.

Interessante fakta om Backgammon

• Kongelige partier og diplomatiske gaver. Backgammon har lenge vært ansett som et spill for adelige og var ofte en del av diplomatiske gaver. På 1740-tallet ga den osmanske sultanen Mahmud I (محمود) den franske kongen Ludvig XV (Louis XV) et luksuriøst Backgammon-sett laget av tre innlagt med perlemor — et symbol på eleganse og intelligens. Slike brett, dekorert med gull, elfenben eller skilpaddeskall, ble oppbevart i kongelige samlinger som tegn på høy status. Sett fra 1700-tallet verdsettes i dag til titusenvis av dollar på auksjoner, spesielt hvis de tilhørte kjente historiske personer.
• Forbud og spillernes oppfinnsomhet. Gjennom sin lange historie har Backgammon flere ganger blitt forbudt på grunn av sin tilknytning til gambling. I 1254 forbød den franske kongen Ludvig IX spillet ved hoffet, og i 1526 kalte den engelske kardinalen Thomas Wolsey (Thomas Wolsey) Backgammon for «djevelens oppfinnelse» og beordret at alle brett skulle brennes. Men oppfinnsomme håndverkere fant en løsning: på 1500-tallet i England begynte de å lage sammenleggbare Backgammon-brett i form av bøker. Utenfra så de ut som bøker i en hylle, men inni var det spillebrett, brikker og terninger. Dette gjorde det mulig for adelen å spille det forbudte spillet i hemmelighet — de åpnet «boken» for å spille og lukket den raskt ved fare for inspeksjon. Slike Backgammon-sett er i dag ettertraktede antikviteter.
• Backgammon i kunst og populærkultur. Takket være sin popularitet har Backgammon flere ganger blitt avbildet i kunst og litteratur. Den nederlandske maleren Jan Steen (1626–1679) skildret bønder som spiller Backgammon i sitt maleri «The Game of Tric-Trac,» hvor han fanget scenens emosjonelle spenning. I Eremitasjen finnes et annet maleri av Steen hvor en av spillerne velter brettet — tydeligvis etter et tap. Senere dukket Backgammon også opp i film: i James Bond-filmen «Octopussy» (1983) spiller hovedpersonen Backgammon med terninger, noe som understreker atmosfæren av risiko og psykologisk duell. I østlig litteratur og poesi symboliserer spillet ofte livets tilfeldigheter og visdommen i å akseptere dem.
• Rekorder og prestasjoner. I dag arrangeres internasjonale Backgammon-turneringer der verdens beste spillere konkurrerer. Siden 1970-tallet har verdensmesterskapet i Backgammon blitt arrangert hvert år — først i Las Vegas og deretter i Monte Carlo — og tiltrekker seg profesjonelle spillere fra hele verden. Det finnes også rekorder knyttet til spillets varighet: i 2018 satte Rustam Bilalov (Rustam Bilalov) fra Aserbajdsjan Guinness-rekord for den lengste Backgammon-maratonen, som varte i 25 timer og 41 minutter. Et annet interessant faktum er at det teoretiske minimum antall kast som trengs for å fullføre et spill, er 16 trekk, beregnet av matematikere.

Gjennom århundrene har Backgammon blitt en integrert del av mange folks kulturarv. Født i det gamle Persia, har spillet overlevd perioder med forbud og gjenfødelse, erobret Østen og Vesten, og beholdt sin tiltrekning til i dag. Historien om Backgammon er historien om menneskelig underholdning, der konkurranseånd og refleksjon møtes — fra hoffets lærde konkurranser til middelalderens vertshus og de elegante salongene på 1900-tallet. I dag fortsetter Backgammon å forene mennesker fra ulike generasjoner og kulturer, og tilbyr en sjelden kombinasjon av tilfeldighet og beregning. Å forstå reisen dette spillet har tatt, avslører dets særegne verdi — både som et kulturelt fenomen og som trening for sinnet.

Etter å ha blitt kjent med Backgammons rike historie, får man lyst til å teste ferdighetene sine ved brettet. I neste del skal vi gjennomgå reglene for dette legendariske spillet — fra det korte Backgammon (den moderne versjonen) til det østlige lange Backgammon — og dele praktiske tips. Dykk ned i atmosfæren av visdom og spenning som Backgammon tilbyr, og oppdag en verden av logiske kamper og eldgamle tradisjoner.

Backgammon — er et brettspill for to spillere, spilt på et spesielt brett med 30 brikker — 15 hvite og 15 svarte — og to terninger. Brettet har 24 punkter (smale trekanter) delt i to halvdeler av en midtstang. Hver spiller flytter brikkene sine i henhold til terningkastene, med mål om å føre dem rundt brettet og ta dem av før motstanderen gjør det. Et parti Backgammon varer vanligvis mellom 5 og 30 minutter — avhengig av terningkastene og spillernes ferdighetsnivå; kun to deltakere og et standard spillsett er nødvendig.

Fra et mekanisk perspektiv er Backgammon et konkurransepreget kappløp med et element av tilfeldighet. Hver spiller kaster to terninger og flytter brikkene sine på brettet, og bestemmer hvilken brikke som skal flyttes og hvor langt. Hvert kast skaper en ny situasjon, og suksess avhenger både av flaks og ferdighet — evnen til å utnytte kombinasjonene som oppstår på best mulig måte. Spillet er interessant fordi det krever en konstant balanse mellom risiko og sikkerhet: man kan spille forsiktig og unngå enslige brikker som lett kan bli slått, eller spille dristig, stole på flaks og sette feller for motstanderen.

Backgammon verdsettes for å utvikle logisk og kombinasjonelt tenkning, evnen til å forutsi trekk på forhånd og ta beslutninger under usikkerhet. I tillegg har spillet en estetisk side: vakre brett i tre eller med innleggsarbeid, lyden av terninger, og ritualet med kastet — alt dette skaper en spesiell glede ved selve spillet. Det er ikke rart at Backgammon i århundrer har vært et favorittspill for vennlig samvær og intellektuell avslapning.

Regler i Backgammon: hvordan spille

Før vi begynner, la oss se på de grunnleggende elementene i spillet. Backgammon-brettet består av 24 punkter (trekanter) — 12 på hver side. Punktene er delt inn i fire kvadranter med seks punkter hver: to «hjemme»-soner (én for hver spiller) og to ytre soner. I midten av brettet går en stang — skillelinjen der de «slåtte» brikkene plasseres i kort Backgammon. Hver spiller har 15 brikker i sin egen farge, og bevegelsen styres av to terninger med tall fra 1 til 6. Nedenfor finner du reglene for de to viktigste variantene — kort Backgammon (moderne backgammon) og lang Backgammon.

Kort Backgammon

• Startoppsett. I kort Backgammon er brikkene til hver spiller arrangert etter et fast mønster: 2 brikker på punkt 24 (lengst fra motstanderens «hjem»), 5 brikker på punkt 13, 3 brikker på punkt 8 og 5 brikker på punkt 6. Dermed er brikkene fordelt mellom hjemme- og ytterhalvdelene av brettet. Spillerne sitter overfor hverandre, med sin egen hjemmesone foran seg (punktene 1–6 for hvit og speilvendt for svart). Trekkene går i motsatt retning: hvit beveger seg mot klokken, svart med klokken. Målet er å flytte alle brikkene rundt brettet og ta dem av før motstanderen.
• Spillets gang. I begynnelsen av spillet kaster hver spiller én terning. Spilleren som får høyest tall, begynner spillet og bruker begge verdiene til det første trekket. Hvis begge spillerne får samme tall, kaster de på nytt til resultatene er forskjellige. Deretter kaster hver spiller to terninger på sin tur og flytter brikkene i henhold til tallene som vises.
• Bevegelse av brikker. Tallene på de to terningene viser hvor mange punkter én eller to brikker kan flyttes. Hvert tall brukes som et separat trekk. For eksempel, hvis du får 5 og 3, kan én brikke flyttes 5 punkter og en annen 3, eller én brikke 8 punkter totalt, så lenge det mellomliggende punktet er åpent. Brikker kan kun flyttes fremover — mot spillerens eget «hjem», det vil si mot lavere punkter. En brikke kan ikke plasseres på et punkt som er opptatt av to eller flere av motstanderens brikker. Hvis et punkt bare har én motstanders brikke (en blot), kan den slås — motstanderens brikke fjernes fra brettet og plasseres på stangen, hvorfra den må returneres senere.
• Dobbel. Hvis begge terningene viser det samme tallet (for eksempel 6–6 eller 3–3), kan spilleren bruke hvert tall to ganger, det vil si gjøre fire trekk i stedet for to. For eksempel gir et kast på 6–6 muligheten til å flytte én eller flere brikker seks punkter fire ganger. Dette anses som et heldig resultat, siden det gir rask fremgang og kan endre spillets gang til spillerens fordel.
• Obligatoriske trekk. Spilleren må bruke begge terningverdiene (eller alle fire ved dobbel) hvis reglene tillater det. Hvis bare ett trekk er mulig, må den høyeste verdien brukes. Hvis ingen trekk er mulige (for eksempel hvis alle veier er blokkert av motstanderens brikker), mister spilleren turen. En slik situasjon kan oppstå når alle brikkene er på stangen, og inngangspunktene er blokkert av to eller flere av motstanderens brikker.
• Slå og stang. I kort Backgammon kan man slå motstanderens brikker: hvis en spiller lander på et punkt der det står én enkelt motstanders brikke, blir den slått og plassert på stangen — skillelinjen midt på brettet. En slått brikke er midlertidig ute av spillet. Før spilleren kan gjøre andre trekk, må alle brikker på stangen returneres til brettet. Returen skjer i henhold til terningkastet: for eksempel, hvis 4 og 6 kastes, kan brikken komme inn på punkt 4 eller 6 i motstanderens hjemmesone, så lenge disse punktene ikke er opptatt av to eller flere brikker. Hvis alle mulige punkter er blokkert, mister spilleren turen. Når alle slåtte brikker er tilbake, spilles de gjenværende terningverdiene som vanlig.

Lang Backgammon

• Startoppsett og bevegelsesretning. I lang Backgammon (den østlige varianten) begynner alle 15 brikkene til hver spiller fra ett punkt — «hodet». Hodet til de hvite brikkene ligger på det høyre, ytterste punktet i den svarte spillerens hjemmeområde, mens de svarte brikkene starter symmetrisk på det høyre, ytterste punktet i den hvite spillerens hjemmeområde. Med andre ord befinner de to hodene seg i motsatte hjørner på samme diagonal av brettet. Spillerne flytter brikkene sine i samme retning — mot klokken (fra hvits synspunkt). I motsetning til kort Backgammon møtes ikke hvite og svarte brikker front mot front: de ser ut til å jage hverandre rundt brettet. Hvite beveger seg fra sitt hode gjennom den svarte hjemme-sonen, deretter den svarte ytre sonen, så den hvite ytre sonen, og avslutter i sitt eget hjem; svarte gjør det samme — fra sitt hode hos hvit til sitt eget hjem.
• Turrekkefølge. Rekkefølgen for første trekk i lang Backgammon bestemmes på samme måte som i kort versjon: hver spiller kaster én terning, og den som får høyest tall, starter spillet ved å bruke summen av begge terningene i sitt første trekk. Hvis begge kaster samme tall, kastes terningene på nytt til det blir forskjell. Etter at startspilleren er bestemt, bytter spillerne på å trekke: hver runde starter med å kaste to terninger. Tallene som vises, bestemmer hvor mange punkter brikkene kan flyttes. Spilleren må bruke begge tallene hvis reglene tillater det; hvis det kastes et dobbelt (to like tall), brukes hvert tall to ganger, som gir fire trekk. Trekket fortsetter til alle mulige flytt basert på kastene er utført.
• Bevegelse og kasteregler. Flytting av brikkene skjer etter de samme grunnleggende prinsippene: en brikke flyttes fra hodet og et antall punkter tilsvarende terningkastet, forutsatt at sluttpunktet ikke er opptatt av motstanderens brikke. I lang Backgammon er det forbudt å plassere en brikke på et punkt som allerede er opptatt av motstanderen — det finnes ingen «slag», og punktet kontrolleres av den første brikken som står der. Derfor finnes det verken bar eller slåtte brikker i denne varianten. De øvrige kastereglene er de samme som i kort Backgammon: hvert tall på de to terningene gir et eget trekk (eller de kan kombineres hvis alle mellomliggende punkter er frie); ved dobbelt kastes det fire ganger. Alle trekk må utføres hvis det er mulig etter reglene. En viktig begrensning gjelder: bare én brikke kan flyttes ut fra hodet per runde. Unntaket er det første trekket: hvis man kaster dobbelt 6–6, 4–4 eller 3–3, tillater klassiske regler å flytte ut to brikker samtidig («to brikker ut»). I alle andre tilfeller er kun én brikke tillatt fra hodet per runde. Denne regelen gjør starten mer strategisk: man kan ikke spre brikkene umiddelbart, og fremgangen krever planlegging.
• Blokkering og begrensninger. I lang Backgammon, selv om man ikke kan slå motstanderens brikker, er blokkering fortsatt en viktig del av strategien. To eller flere brikker på ett punkt gjør det lukket for motstanderen. Spillerne bygger «primes» — rekker med påfølgende opptatte punkter — for å bremse motstanderens fremgang. For eksempel, hvis man lukker fire eller fem punkter på rad, kan man holde motstanderen tilbake. Reglene for lang Backgammon forbyr imidlertid «full blokkering»: det er ikke tillatt å bygge en kjede av seks lukkede punkter etter hverandre som sperrer alle motstanderens brikker bak. Minst én brikke må ha mulighet til å passere blokken. Hvis en seks-punkts blokk fullstendig hindrer alle motstanderens brikker, anses trekket som ulovlig. I praksis betyr dette at en seks-punkts blokk bare er lov hvis minst én av motstanderens brikker allerede har passert. For øvrig forblir blokkering en nøkkelstrategi: uten mulighet til å slå avgjøres seieren av nøyaktig manøvrering og bygging av hindringer.
• Fjerning av brikker. Når alle 15 brikker har fullført runden og befinner seg i din hjemme-sone (de siste seks punktene), begynner du å ta dem av brettet, som i kort Backgammon. Reglene for fjerning er de samme: tallet som kastes, lar deg fjerne en brikke fra det tilsvarende punktet; hvis det ikke står en brikke der, kan du flytte innenfor hjemmet eller ta en brikke fra et fjernere punkt. Siden lang Backgammon ikke har slag, er prosessen enklere: målet for hver spiller er å fjerne alle sine brikker så raskt som mulig.
• Poeng og seier. I lang Backgammon spilles det vanligvis for ett poeng per parti. Vinneren er den som først fjerner alle sine brikker fra brettet. Hvis vinneren tar av alle sine brikker mens motstanderen fortsatt har minst én igjen, er det en vanlig seier — ett poeng. Hvis motstanderen ikke har noen brikker igjen, regnes seieren som dobbel. I offisielle kamper spilles det til et forhåndsavtalt antall poeng. Dobbelterningen brukes sjelden i lang Backgammon og forekommer hovedsakelig i trenings- eller pengespill.

Nybegynnere rådes ofte til å starte med kort Backgammon, ettersom muligheten til å slå gjør spillet mer dynamisk og spennende. Lang Backgammon verdsettes for sin strategiske klarhet: suksess avhenger nesten helt av taktikk, og flaks spiller kun en rolle i terningkastene, slik at risikoen for å tape ved tilfeldighet er minimal. Ved å mestre begge variantene forstår du bedre alle nyansene i dette fascinerende spillet.

Tips for nye Backgammon-spillere

Backgammon — et spill der ferdighetene kommer med erfaring. For å fremskynde fremgangen er det viktig å forstå de grunnleggende taktiske prinsippene og unngå vanlige feil. Nedenfor er tipsene delt inn i tre grupper: generelle taktiske tilnærminger, nybegynnerfeil og ideer for mer avanserte strategier. Disse rådene er nyttige for både kort og lang Backgammon (med tilpasninger til reglene).

Taktiske tilnærminger

• Bygg «hus» og ankre. Prøv å sikre punkter i din hjemme-sone så tidlig som mulig — spesielt det femte punktet, det såkalte «gylne punktet». Okkuperte punkter i huset gjør det vanskeligere for motstanderens slåtte brikker å komme tilbake i kort Backgammon og letter fjerningen av dine egne. Det er også nyttig å lage et anker — et punkt i motstanderens sone hvor to av dine brikker står. Et anker (spesielt på motstanderens 20. eller 21. punkt) fungerer som et støttepunkt: det bremser motstanderens fremgang og gir et tilfluktssted for dine brikker. I lang Backgammon er det viktig å flytte brikkene frem tidlig og sikre flere punkter for ikke å bli sittende fast på hodet.
• Ikke la brikker stå alene uten grunn. Enkeltstående brikker (blots) er sårbare: i kort Backgammon kan de slås, mens de i lang Backgammon kan bli blokkert. Prøv å flytte brikkene i par slik at de beskytter hverandre. Før du flytter, vurder: blir en brikke stående alene på et åpent punkt? Hvis ja — avgjør om risikoen er verdt det, eller om du bør spille trygt. Overforsiktighet kan også være skadelig: noen ganger lønner det seg å risikere en blot for å sikre et nøkkelpunkt eller bremse motstanderen. Finn balansen mellom sikkerhet og dristighet.
• Fokuser på å bygge blokker (primes). Flere av dine brikker på påfølgende punkter skaper en betydelig hindring for motstanderen. Den ideelle blokken består av seks lukkede punkter, men fire eller fem på rad gir også en stor fordel. Prøv å bygge blokker i den ytre sonen for å bremse motstanderen, eller i hjemme-sonen for å lette sluttspillet. I lang Backgammon kan du ikke fullstendig blokkere motstanderen: minst én brikke må kunne passere. I kort Backgammon er det teknisk mulig å stenge alle 15 av motstanderens brikker, men i praksis er det vanskelig. Prinsippet er det samme: det er bedre å sikre et punkt trygt enn å prøve å slå en ekstra brikke, spesielt hvis motstanderen har brikker på baren.
• Vær oppmerksom på fordelingen av brikker på brettet. Unngå å samle for mange brikker på ett punkt — såkalte «tårn». For eksempel er fem brikker på én trekant vanligvis unødvendig: disse ressursene brukes bedre til å kontrollere andre posisjoner. På den annen side bør du ikke ha for mange enkeltbrikker (blots), da de er utsatt for risiko. Spill fleksibelt: fordel brikkene slik at hvert terningkast gir nyttige muligheter og styrker stillingen din.
• Ta hensyn til spillets fase. I begynnelsen er det viktig å flytte brikker fra hodet og sikre nøkkelpunkter; i midten styrker du stillingene og bestemmer om du skal satse på løp eller forsvare; mot slutten spiller du forsiktig eller tar risiko avhengig av situasjonen — fjern brikkene trygt hvis du leder, og prøv å gjøre det vanskelig for motstanderen hvis du ligger bak.

Vanlige nybegynnerfeil

• Å spille uten plan. Nybegynnere spiller ofte «etter situasjonen», uten en overordnet strategi. For eksempel, når de ser en mulighet til å slå en motstanders brikke, gjør de det med en gang, uten å tenke på plasseringen av sine egne brikker. Eller de skynder seg å flytte alle brikkene fremover uten å sikre bakre posisjoner. Vurder stillingen etter hvert kast: hva gir mest fordel — angrep eller å styrke posisjonen? Noen ganger er det bedre å bygge opp hjemmet ditt eller flytte frem de bakre brikkene, i stedet for å ta risiko for ett slag.
• For passivt spill («spill i huset»). Den andre ytterligheten — å spille for forsiktig. Nybegynnere er ofte redde for å etterlate åpne brikker og ender opp med å kaste bort trekk ved å gjøre meningsløse bevegelser. For eksempel flytter de stadig brikker inne i hjemmet i stedet for å gå fremover. Dette fører til at de mister initiativet og faller bak i løpet. Ikke vær redd for å ta litt risiko, spesielt i begynnelsen av spillet, når en slått brikke fortsatt kan komme tilbake. I Backgammon er tempo viktig — det er bedre å bevege seg fremover med litt risiko enn å sitte stille og la motstanderen ta alle nøkkelpunktene.
• Å ignorere poeng og dobling (for kort Backgammon). I poengspill glemmer nybegynnere ofte doblingen som en del av strategien. Manglende evne til å bruke doblingskuben eller til å akseptere en dobling er en feil som fører til tapte muligheter. Husk: hvis du leder med selvtillit, tilby dobling — ellers risikerer du å vinne bare 1 poeng der du kunne fått 2. Og motsatt, hvis du ligger langt bak uten sjanse til å vinne — er det bedre å gi opp ved dobling for å spare poeng til neste parti.
• Feilberegning av sannsynligheter. I Backgammon avgjøres mye av sannsynligheten for at visse tall kommer opp. En vanlig feil — ikke å vurdere risikoen ved å etterlate en åpen brikke. For eksempel kan en nybegynner la en brikke stå åpen seks punkter unna motstanderen og tenke «han treffer sikkert ikke». Men sjansen er faktisk ganske høy — rundt 17%. Eller omvendt, være redd for et sjeldent dobbeltkast som motstanderen trenger for å vinne, selv om sannsynligheten også er omtrent 17%. Lær deg gradvis grunnleggende sannsynligheter i Backgammon — hvilke kast som er mest sannsynlige, og hvor stor sjanse det er for at en handling lykkes. Dette hjelper deg med å ta bedre beslutninger: noen ganger kan du la én brikke stå åpen hvis sjansen for å bli truffet bare er 8%, mens fordelen ved trekket er stor.
• For tidlig overgang til løp. I kort Backgammon finnes det to hovedspillestiler — kontaktspill (med forsøk på å slå og blokkere) og løp (når begge spillerne prøver å få brikkene hjem uten risiko). En vanlig feil — å gå over til løp for tidlig når motstanderen fortsatt har en sterk posisjon. For eksempel kan en nybegynner prøve å løpe med alle brikkene mens motstanderen allerede har bygget blokker foran — til slutt blir de tatt igjen og slått. Eller omvendt, bli værende i kamp for lenge når man heller burde løpt (hvis man leder i avstand). Her er det nyttig å telle pip — det totale antallet punkter hver brikke må flytte for å nå mål. Lær deg å anslå hvem som har kortest vei. Hvis du ligger langt foran i pip — unngå kontakt og ta brikkene hjem. Hvis du ligger langt bak — gjør spillet vanskeligere for motstanderen, for uten et heldig slag vil du ikke vinne.

Avanserte strategier

• Risikostyring og planlegging av trekk. Erfarne spillere beregner konsekvensene av handlingene sine, vurderer motstanderens mulige kast og ser for seg hvordan stillingen vil endre seg etter dem. De tar hensyn til hvor de har etterlatt enslige brikker, hvilke punkter som er åpne og hvilke trekk motstanderen kan bruke. De tenker som sjakkspillere: ikke bare på sitt neste trekk, men også på mulige motspill.
• Prinsippet «sikkert eller modig». I hver situasjon finnes det et aggressivt og et forsiktig trekk. Det aggressive trekket kan etterlate en åpen brikke, prøve å slå motstanderen eller gjøre stillingen mer spennende; det forsiktige styrker huset, lukker punkter og minimerer risikoen. Dyktighet handler om å vite når man skal bruke hver stil: hvis du ligger bak, spill dristigere for å prøve å snu spillet; hvis du leder — spill trygt, uten å gi motstanderen muligheter. Brettets oppsett er alltid viktig: noen ganger lønner det seg til og med for den som leder å ta risiko for å fremskynde seieren, mens den som ligger bak må vente på en feil fra motstanderen.
• Poenghåndtering i kamp. I matchspill (for eksempel til 5 eller 7 poeng) endres taktikken avhengig av den nåværende stillingen — dette kalles matchstrategi. For eksempel, hvis du trenger bare 1 poeng for å vinne og motstanderen trenger 3, bør du være mer forsiktig med å tilby dobling, siden et tap ikke er kritisk; i slike tilfeller gjelder Crawford-regelen, som begrenser dobling i et bestemt parti. Å kjenne grunnprinsippene for matchstrategi er nyttig i turneringer, selv om en detaljert studie går utover de grunnleggende anbefalingene.
• Tekniske sluttspill og brikkefjerning. Når man fjerner brikker, tar erfarne spillere hensyn til mange detaljer. For eksempel, «25%-regelen»: selv om du ligger bak, men har omtrent en fjerdedel sjanse til å vinne hvis motstanderen gjør feil, bør du fortsette å spille. Det er også viktig å holde brikker på de ytre punktene i huset så lenge som mulig hvis motstanderen fortsatt kan blokkere dem, for å øke sjansen for en uventet backgammon. I langt Backgammon er det viktigste — ikke bli for lenge på hodet, ellers får motstanderen tid til å bygge en blokk og reduserer vinnersjansene dine betydelig.

Hovedrådet — spill og analyser. Etter hver kamp er det nyttig å gå gjennom trekkene dine: hvor du gjorde feil og hvilket trekk som kunne vært bedre. Øvelse og nøye observasjon av motstanderens spill forbedrer gradvis ferdighetene dine. Backgammon — et spill man kan lære på få minutter, men perfeksjonere gjennom hele livet, mens man nyter hvert skritt fremover.

Backgammon — et fascinerende spill som kombinerer flaks og strategi, enkelhet og dybde. Når du har lært reglene og mestret de første taktiske teknikkene, vil du oppdage en hel verden av intellektuell underholdning som har bestått tidens prøve. Det spiller ingen rolle om flaksen virker ustabil i begynnelsen — hver kamp lærer deg noe nytt: tålmodighet, beregning, evnen til å akseptere tap og gleden over seier. Dette spillet er spesielt fordi det alltid er rom for forbedring: fra hobbyspiller til turneringsmester.

Når du prøver deg på brettet, vil du kjenne hvor engasjerende Backgammon er: du vil ønske en revansj, prøve en ny teknikk eller teste en observert strategi. Og viktigst av alt — spillet bringer folk sammen. En runde Backgammon over en kopp te kan forene mennesker fra ulike generasjoner og kulturer, fordi språket til terninger og brikker forstås uten ord. Intellektuell konkurranse, vennlige spøker og spenning ved heldige kast — alt dette skaper den unike atmosfæren til Backgammon.

Vi håper at disse reglene og rådene hjelper deg å spille Backgammon med selvtillit og utvikle ferdighetene dine. Selv litt erfaring vil hjelpe deg å forstå strategien bedre, beregne trekkene og nyte prosessen. Prøv å bruke prinsippene du har lært, observer motstanderen og utvikle gradvis din egen stil — slik blir spillet både interessant og lærerikt. Klar til å teste deg selv? Spill Backgammon på nett nå — gratis og uten registrering!